Karina Herteig

Karina Herteig arbeider hovedsakelig innen maleri og skulptur. Når det gjelder maleriet er det oftest blandete teknikker på malbare flater. Karina Herteigs malerier er abstrakte og spontane, og hun er opptatt av struktur og liv som ordnes i flere lag. Skulptur er oftest i serier og med et utganspunkt i multiple materialer.

Mitt kunstnerskap går ut på å finne et visuelt /abstrakt uttrykk fra historier som kommer fra ting jeg finner eller det jeg opplever. Jeg inspireres av det jeg ser og hører i omgivelsene mine, og formidler dette gjennom arbeidet. Jeg streber etter engasjerment og reflektsjon. Visjonen er å skape uttrykk som utforsker forbindelsene mellom naturen, musikken, atmosfæren, været eller menneskene rundt. Fange inntrykk rundt følelser og situasjonen jeg er i. I maleriet vil jeg sette farge på situasjonen gjennom en variasjonsrikdom i teknikker, og med bruk av alt fra akryl, pastell, tusj, og collage på en tilgjengelig flate. Det være seg lerret, papir, tre, tjærepapp, metall eller annet som tar til seg maling.

I skulpturene benytter jeg funnet og brukt materiale, ofte slitt med patina. Ting som har hatt en historie og således «snakker» til meg, enten det er gått i stykker eller kassert, blitt til overs. Her transformerer jeg gjenstandene og kanskje glorifiserer historien. Ellers jobber jeg ofte med serier. Et tema i forskjellige materialer, eller samme materiale med forskjellige uttrykk. F.eks. husene og sirissene

Jeg eksperimenterer med materialene ved å bruke blandete uttrykk og teknikker til et uniformt språk som samles til nye objekter og andre uttrykk. Dette for å få frem den spesielle gjenstandskarakteren som disse har. Gir disse skulpturene et ekstra tillegg av liv og vitalitet ved å gi det en materiell virkelighetsgehalt. Sette fantasien igang ved den rikdommen av assosiasjoner som formen og materialene gir. Gamle brukte materialer og gjenstander som tiden har gitt sitt preg gjennom en røff behandling. Et grovt bearbeidet materialet skal gi assosiasjoner til noe som er i prosess eller til noe som har vært. Det er ikke bare å se det estetiske potensialet som ligger i det gamle og brukte, men samtidig være økologisk bevisst over den moralske utfordringen som ligger i gjenbruket.