Patrícia Šichmanov

Shaping Growth

31.januar - 2.mars 2025

Ytre sal, Kunstgarasjen

Utstillingen er en fortsettelse av min utforskning av mønstrer for organisk vekst. Jeg illustrerer, definerer og belyser strukturene og mønstrene, volumene og formene som utgjør våre oppfatninger og minner om den naturlige og, i dette tilfellet, akvatiske verden.

Lysende, fargerikt og gjennomsiktig glass er flytende støpt til korallens former og teksturer; de kommer til syne gjennom både tilstedeværelse og fravær, og viser til både overflod og variasjon av liv på revet i havet, så vel som dets skjørhet og potensial for å gå tapt.
På samme måten som korall i seg selv er bygget opp av små strukturer akkumulert over tid, så brukes 3D-printede elementer laget av trinnvis avsatt filament som referanse til den gradvise veksten og måten livet formerer seg på i vannet.
Når man beveger seg gjennom utstillingen, ser vi glass som et illustrativt verktøy; en beholder for vekst og liv, en 'fluid' som beveger seg gjennom rommet og tar på seg former og fasonger mens den flyter ut over grenser, som en transportør og mottaker, som overfører, absorberer og samler lys.

Patrícia Šichmanová (1992, Bratislava, Slovakia) er en materialbasert kunstner basert i Bergen, som hovedsakelig jobber med glass, og kombinerer tradisjonelle teknikker som glassstøping med moderne teknologier som VR-modellering, 3D-utskrift og CNC-fresing for å utforske balansen mellom maskinpresisjon og menneskelig håndverk. Šichmanová har stilt ut internasjonalt, og hun fokuserer sin praksis på lys, farger og form, inspirert av naturlige landskap og utviklingen av den digitale verden. Gjennom ovnsformings- og støpeprosesser, spesielt utradisjonelle anvendelser av Pate de verre-teknikken, er hun i stand til å lage fargespill, lag med gjennomsiktighet og teksturvariasjoner som tjener til å male et unikt bilde av lys, farge og form. Arbeidene hennes har vært støttet av Norsk Kulturråd (arbeidsstipend og diverse stipend) og hun har mottatt Fordypningsstipend (NK, 2024).

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

English version

This exhibition is the continuation of my explorations into the patterns of organic growth. I am illustrating, defining, and illuminating the structures and patterns, volumes and forms that make up our perceptions and memories of the natural and, in this instance, aquatic world.

Luminous, colourful, and transparent glass is fluidly molded into the shapes and textures of corals; their forms are revealed through both presence and absence, evoking both the abundance and variety of life on the reef as well as its fragility and potential for loss.
In the way coral itself is built from tiny structures accumulated over time, 3D-printed elements made from incrementally deposited filament are used to reference gradual growth and the way life proliferates in bodies of water.
As you move through the exhibition, the glass appears as an illustrative tool: a container for growth and life, a fluid that moves through space taking on shapes and forms while overflowing boundaries, as a conveyor and receiver of light transmitting, absorbing, and pooling illumination.

Patrícia Šichmanová (1992, Bratislava, Slovakia) is a material-based artist based in Bergen working primarily in glass, combining traditional techniques like glass casting with modern technologies such as VR modeling, 3D printing, and CNC milling to explore the balance between machine precision and human craftsmanship. Exhibited internationally, her practice focuses on light, colour, and form, inspired by natural landscapes and the evolving digital world. Through kiln forming and casting processes, especially nontraditional applications of the Pate de Verre technique (fusing glass frit), she is able to create washes of colour, layers of translucency, and textural variations that serve to paint a picture of light, color and form.

Foto: Monica Takvam/ Kunstgarasjen

Line Anda Dalmar

Tapende Landskap

31.januar - 2.mars 2025

Indre sal, Kunstgarasjen

I utstillingen Tapende landskap har Line Anda Dalmar jobbet med sitkagranens påvirkning på det norske landskapet. Gjennom feltarbeid i hogstfelt og tidligere plantefelt langs kysten av Vestlandet og i Trøndelag ser hun på hvordan det norske kulturlandskapet har endret seg etter at småskala- og selvbergingsjordbruket fra 50-tallet ble avviklet. Beitemarkene ble beplantet med hurtigvoksende sitkagran og landskapet endret både utseende og karakter. Når naturskoger ble omdannet til såkalt produksjonsskog, ble også flatehogst en konsekvens.

Treslaget, som i løpet av få tiår ble et kjært folkeie, symboliserte fremskritt og modernitet. Det skapte optimisme blant bøndene på øyer og langs fjorder. Plantingen ble først betraktet som en mulighet til omstilling og en kjærkommen selvforsyning av tømmer og materialer. De langsiktige og utilsiktede økologiske effektene har fått mange til å revurdere sitt forhold til sitkagranen. Denne skogdriften har endret landskapets karakter over store arealer, ødelagte kulturminner, sperret stier og adkomster og fortrengt lokal vegetasjon.

Hvordan oppleves det for de som bor og lever i et slikt område, når skogen rundt dem plutselig hogges flat? Arkitekten Nordberg Schults introduserte begrepet stedstap i forbindelse med utbygging og transformasjon i urbane og rurale strøk. Dalmar er interessert i hvordan disse plutselige endringene påvirker oss. Når steder og skogsmiljø som vi kanskje er oppvokst med endrer seg over natten, endres også våre minner om disse stedene. Minner som er knyttet til naturen som former, opplevelser og dens fysiske utseende.

Dalmars prosjekt fokuserer på de visuelle konsekvensene i landskapet ved introduksjonen av sikagran, samtidig som hun utforsker dette trematerialet i flere skulpturelle arbeider.

Line Anda Dalmar (1983, Stavanger) er basert i Trondheim og jobber innenfor ulike materialer og media som foto, skulptur, lyd, video og tegning. Utgangspunktet for arbeidene er refleksjoner rundt minner, og måten vi erfarer, husker og registrerer verden rundt oss. Det kan være kroppslige opplevelser og sanseinntrykk som er vanskelig å sette ord på, som minner om sted, tid og situasjoner. Dalmar jobber stedssensitivt og arbeidene tar som regel utgangspunkt i feltstudier. Under feltarbeidet jobber hun i ulike landskap, nære og eksotiske. Dalmar er interessert i stedenes egenart, og leter etter fragmentene som gjør at helheten gir mening og skaper en dypere forståelse av stedene. Dalmar har de siste årene stilt ut ved Rogaland Kunstsenter, Stavanger Kunstmuseum, Preus Museum, Ram Galleri, Tegnerforbundet, Trondhjems, Kongsberg og Levanger kunstforening. Dalmar har mastergrad fra Konstfack i Stockholm og bachelor fra Kunsthøgskolen i Bergen.

Foto: Monica Takvam/Kunstgarasjen