Elke Karnik
Elke Karnik eksperimenterer med ulike media, som skulptur, tegning og kunstnerbøker, video, animasjon og foto, ofte i kombinasjon og i samspill med omgivelsene. Temaene hennes er sårbarhet, ensomhet og mestring, verdighet og identitet.
Utgangspunket for Karniks kunst er hennes egne opplevelser og minner, skjulte familiehistorier, men også vår omgang med mennesker, dyr og naturen.
Dyr dukker ofte opp i hennes kunstneriske arbeid. De vises som metaforer for hennes egne og andres menneskelige atferd. De viser tragedier, det vakre og det uhyggelige. Elke Karnik undersøker overgangen mellom ting og dyr, ting og menneske, menneske og dyr med en sans for det absurde og en tiltrekning til det skumle (som Sigmund Freud kalte “Das Unheimliche”).Karnik bruker ulike materialer, gjenbruker ofte det ødelagte og det banale. Materialene blir transformert, og ofte animert. Intensjonen er at “de får et nytt liv”.