Rina Charlott Lindgren, Hold my bones together, blyant på papir, 2024.

Rina Charlott Lindgren

Lange skygger

Tid og rom, vekst og forfall, samt menneskets forhold til naturen er temaer som går igjen i mitt kunstnerskap. I en arbeidsprosess søker jeg etter en balanse mellom det tilfeldige og det planlagte. Jeg fordyper meg i både landskap og rom, hvor sporet av menneskehånden kommer til syne i form av ulike flater og teksturer. Jeg jobber på tvers av metoder, teknikker og materialer i et abstrakt og figurativt billedspråk.

I utstillingen «Lange skygger» viser jeg tegninger på papir, en skulptur i tre (samarbeid med Karl Hallberg), et relieff i keramikk, samt to malerier på glass i keramikkrammer. 

Sistnevnte er fra serien «Syner». Her er glassene malt fra baksiden i mørke toner, som gjør at betrakteren ser refleksjonen av seg selv samtidig med maleriet. Maleriene er ‘speilinger’av tegninger som er med i samme utstilling. Gjennom historien har sorte speil blitt brukt i forskjellige sammenhenger. Aztekerne mente deres sorte obsidian-speil kunne avsløre skjulte sannheter, kommunisere med åndeverdenen og forutsi fremtiden. Britene brukte Claude-speil for å se naturen på en mer pittoresk måte og i Norske folkeeventyr fordreies virkeligheten gjennom trollspeil, slik «Syner» fordreier mine verk.

«Records of Light and Dark» - en trestokk, i ferd med å råtne, har blitt hulet ut og tilført nyeelementer som tilskrives fellesnevnere. Trær vokser opp ved hjelp av næring fra jorden, solskinn og karbon. De lagrer omgivelsene i årringene. Hår vokser fra mørket og ut i dagslyset og registrerer den kjemiske sammensetningen i kroppen vår. Perlen vokser også i mørket, lag på lag over flere år. Den kan plukkes fra et levende skjell som så kan fortsette å leve på bunnen av havet og legge flere lag på et nytt sandkorn. Otolitten som vokser i hodet til en fisk, registrerer blant annet den varierende temperaturen i havet og kan bare utvinnes ved at vertsdyret dør. En mystisk form som vi mennesker ikke var ment til å se.

Tegningene i utstillingen viser en sammensmelting av figur og landskap. Landskapene er ikke fra et bestemt sted og kan sies å være mer følt og erfart enn sett. For meg handler det om å formidle en stemning. Den jeg kjenner på når høsten kommer og de lange skyggene legger seg over jordene utenfor atelieret mitt. 

 Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Kulturrådet.

Rina Charlott Lindgren (født 1983 i Tromsø) ble uteksaminert med Master i billedkunst fra Kunstakademiet i Trondheim i 2011. Hun har også studert ved Listaháskóli Íslands, i Reykjavik og Kunsthøgskolen i Bergen. Hennes debututstilling var på The Boiler Room i 2013. Hun har deltatt på en rekke utstillinger ved blant annet Nasjonalmuseet, Nordnorsk Kunstmuseum, Oseana Kunst og Kultursenter, Nils Aas Kunstverksted, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Bomuldsfabriken Kunsthall. Hun er innkjøpt av The British Museum, Griegsamlingen, KORO, Nordnorsk Kunstmuseum, Telenor, Equinor, NRK, Oslo kommunes kunstsamlinger, Sparebank-1 Nord-Norges kunststiftelse og Troms og Nordland Fylkeskommune. Hun står bak offentlige utsmykninger ved Langåsen Skulpturpark, Brensholmen Skole, Meløy helse- og velferdssenter og Nye Harstad skole.