I utstillingen “Per Adde – Liv og virke” får du et unikt innblikk i arbeidet til Per Adde, hvor liv og virke er uløselig knyttet sammen i et engasjement for naturen og mot kreftene som truer livet i villmarken.
«Mannen med de levende øynene er en kombinasjon av urokråke og diplomat – en ytterst sjelden kombinasjon. Han kan gløde, men han skjeller deg ikke ut»
– Tone Bratteli, statssekretær 1987
Per Adde (f. Sverige 1926) er kunstner og aktivist. Sammen med sin livspartner Kajsa Zetterquist har han skapt et unikt liv og virke oppe på fjellet i Saltdal i Nordland.
Kunstneren Per Addes voldsomme energi ser vi i bildene og i hans person. Fargene i maleriene stråler av lys og liv og viser hans store evne som kolorist. Maleriene er i spenningsfeltet ekspressivt, figurativt og samtidig over i abstraksjon. Bildenes kraft og tempo vitner om den energien som gir seg utslag i maleriene, men også i hans samfunnsengasjement. Kunstneren Birthe Marie Løveid sier: ‘Når man ser inn i de store fargesprakende landskapsmaleriene ser man ikke bare rein i flukt og naturen som åpner seg mot årstidene – man ser trykket fra innsiden. Det sinoberrøde sinnet, den grønnokre tryggheten, og den koboltblå sorgen. Per Adde er landskapet, maleriet er språket hans.’
I kampen om Alta-Kautokeinovassdraget (1979-1981) var Per Adde meget sentral. Utbyggingsplanene viste skarpt storsamfunnets angrep på det samiske kulturgrunnlaget. Utbygging av elva ble det, men mye mindre enn først planlagt. Og som følge av Altasaken skjedde det store sprang i rett retning for samenes rettigheter, juridisk, politisk og Sametinget ble etablert.
Etter Alta-saken kom Saltfjell-saken. Området er viktig for reindriften, og samene ba Per Adde være deres talsmann. I løpet av mange år hadde Per Adde utallige befaringer, møter og reiser med kartruller til myndighetene i Oslo. I 1987 ble Saltfjellet endelig vernet.
I denne utstillingen i Kunstgarasjen får vi et unikt innblikk i dette omfattende arbeidet, hvor liv og virke er uløselig knyttet sammen i et engasjement for naturen og mot kreftene som truer livet i villmarken. Per Adde sier: ‘Helst vil jeg at mennesker skal møte bildene mine direkte, at ord ikke skal være nødvendige. Den uendelige variasjonen i naturens former og farger, rikdommen av liv og bevegelse, gir meg viktige impulser. Den blir en slags katalysator i mitt arbeide, der jeg prøver å formulere mine erfaringer og min livsfølelse i et bilde, med billedmessige virkemidler.’