I «Berettelse fra et intensivt forløp» undersøker Ingwill Gjelsvik muligheter for å komme nærmere forestillingen om det naturlige. Hun styrer blikket innover og ned mot det som befinner seg i underverden, det som ofte blir oversett og er vanskelig å sanse. Ut ifra dette trer nye landskap frem. Tankeforstyrrelser i forestillingene og forventningene om hva natur er og hva som er naturlig - og for hvem er en tilbakevendende tematikk i hennes kunstnerskap.

I utstillingen utgår Ingwill Gjelsvik fra det som innen psykologi kalles for kognitiv dissonans, den ubehagelige tilstanden som kan oppstå når tanker og verdier ikke stemmer overens med det vi gjør. Denne dissonansen utgjør drivkraften for Gjelsviks kunstneriske undersøkelse – ubehaget i å aldri klare å komme nær nok, hverken i tanke eller handling.

Gjelsvik omdefinerer steder hun oppsøker eller snubler over i hverdagen. Ved enkle grep blir de til «egne rom», som blir påført fysiske endringer, som lag på lag i mørkerommet, i collager med klipping og liming og bruk av kartnåler, plisseteknikk og flammetegning på foto, blyanttegning og filting av hundehår. Det er blitt et ritual for å bearbeide både tanker og materiale.

Collagemetoden er en lekfull prosess der intuisjon får en betydelig plass i arbeidet. I de analoge fotocollagene tar Ingwill Gjelsvik i bruk sine tekstilkunnskaper. Håndverket i utformingen abstraherer og distraherer avbildningene. Det gir et irrasjonelt uttrykk slik at man ser og opplever annerledesheten. Gjelsvik klipper mønsterdeler fra fotoer med avbildninger av kroppens innside – hun vrenger innsiden utenpå – tanken er forestillingen om å kunne ikle seg naturen, komme nær nok til å bli omsluttet og beskyttet.

Arbeidene ligger i blindsonen mellom det fortolkede og det fysisk sansede, det gir uttrykk for sammenhenger bortenfor det rasjonelle. Det nære og fortrolige utfordres, det man tror seg å kjenne endrer karakter. Ingwill Gjelsviks ritualer åpner opp for transformasjon og i dette oppstår en annerledes og ny blikk/verden.

Utstillingen er en installasjon som endrer rommets karakter fra hvit kube til en totalopplevelse hvor en blir omsluttet av monumentale bilder, iscenesatt ved å «tapetsere» veggene med håndspålagt grafitt på finerplater. Platenes naturlige mønster og variasjoner i overflaten trer frem gjennom grafittens grålige fargeklang. Objekter i rommet og vitrinebord med tekster, fotoer og bøker i småformat blir til fotnoter i Ingwill Gjelsviks berettelse fra et intenst forløp.